Alle tatoveringer vil blekne over tid og miste noe av sin skarphet. Dette kalles «fading» og er en helt naturlig prosess.
Heldigvis går prosessen med «fading» såpass sakte at vi mest sannsynlig ikke vil legge merke til det før etter mange år. I tillegg til den naturlige “fadingen” vil direkte sol kunne påvirke prosessen og medføre raskere bleking og potensielt bidra til at fargene i tatoveringen endrer seg.
Tatoveringsblekket (tatoveringen) ligger i hudlaget som heter dermis, som også kalles lærhuden. Dermis er det andre, og tykkeste laget i det som utgjør huden vår. Her ligger tatoveringen/ kunstverket godt bevart og relativt godt beskyttet mot vær og vind. Men når det kommer til beskyttelse mot solens stråler er historien litt annerledes.
De ultrafiolette strålene fra solen deles inn i UVA og UVB og det er god grunn til å beskytte seg mot begge typene. Både UVA og UVB vil kunne gi solbrenthet og således også kunne påvirke blekket i tatoveringer.
www.nhi.no
Ved for dårlig beskyttelse vil man kunne få en solforbrenning der dermis blir skadet. Dette kan medføre at noe av blekket som utgjør tatoveringen brytes ned. Når huden etterhvert heles igjen vil fargene i tatoveringen kunne være svakere, kantene utydelige og linjene uskarpe.
